אָדוֹן

(אֲדֹנָי)

(mask.) herre; med superlativsuffiks: Herren over alle ting;

med superlativsuffiks: אֲדֹנָי

774

שָׁלֹשׁ

tre (3)

606

שֶֿׁבַע

(שִׁבְעָה)

sju (7);

fem.: שִׁבְעָה

501

פֶּה

(פִּי)

(mask.) munn;

sg. cstr.: פִּי

498

צוה

(וַיְצַו ,צִוִּֿיתִי)

Piel: å byde, kommandere; impf. cons. 3msg.: וַיְצַו; perf. 1sg.: צִוִּֿיתִי;

Pual: å bli kommandert, befalt

496

עוֹד

enda, framleis, igjen

491

צָבָא

(mask.) troppar, (himmelsk) skare, krig, (krigs)teneste;

pl.abs.: צְבָאוֹת (Sebaot)

486

רַב

(רַבִּים ,רַבָּה)

mykje, mange, stor;

fem. sg. abs.: רַבָּה; m. pl. abs.: רַבִּים

475

קֹֿדֶשׁ

(קָדְשׁ׳)

(mask.) heilagdom, det å vere heilag;

sg. med pr. sf.: קָדְשׁ׳

470

שׁמר

Qal: å vakte, verne, halde (bod);

Niph: å vere/bli verna, vakta;

Hithp: å vakta seg

469

עוֹלָם

(mask.) uoverskodeleg lang tid framover el. bakover, æve

439

עַתָּה

no

435

מִי

spørjepronomen om personar: kven?

424

מִשְׁפָּט

(mask.) rett, dom, lov

424

שָׁמַֿיִם

(שְׁמֵי)

(mask. og berre i pl.) himmel;

cstr.: שְׁמֵי

421

תָּֿוֶךְ

(תּוֹךְ)

midte;

cstr.: תּוֹךְ

420

ענה

(עַנּוֹת ,עִנִּֿיתָ ,עֲנוּ)

(1) Qal: å svare; imv.mpl.: עֲנוּ; Niph: å bli svart; Hiph: å få til å svare;

(2) Qal: å vere nedbøygd; Niph: å bøye seg, vere undertrykt; Piel: å audmykje, undertrykke, øve vald mot; inf. cstr.: עַנּוֹת; perf. 2msg.: עִנִּֿיתָ; Pual: å bli undertrykt, audmykt; Hiph: å audmykje; Hithp: å oppføre seg audmjuk

415

אַף

(אַפַּֿיִם)

(1) (mask.) nasebore, nase, (i dualis:) ansikt, sinne;

du. abs.: אַפַּֿיִם; og

(2) også, altså

410

נָא

partikkel brukt med viljessetningar som kanskje markerer at setninga står i eit logisk forhold til samanhengen: Så (gjer det) då!

406

מִזְבֵּחַ

(mask.) altar

403

מָקוֹם

(mask.) stad

401

חַי

(חַיִּים)

(1) (mask.) vanlegvis fleirtal: liv

(2) i live, levande; levande vesen;

pl. abs.: חַיִּים

389

אֵשׁ

(אִשּׁ׳)

(fem.) eld;

sg. med pr. sf.: אִשּׁ׳

379

רוּחַ

(fem.) pust, vind, ånd

378

נגד

(הַגִּיד)

Hiph: å kunngjere, fortelje; inf. cstr.: הַגִּיד;

Hoph: å bli kunngjort

371

יַעֲקֹב

Jakob

349

אַהֲרֹן

Aron

347

ברך

Piel: å velsigne;

Pual: å bli velsigna;

Hithp: å velsigne seg sjølv, bli velsigna

330

אוֹ

eller

321

שָׂדֶה

(mask.) eng, mark, åker

321

יָרֵא

(נוֹרָא ,תִּירְאוּ)

Qal: å vere redd, å frykte; impf. 2mpl.: תִּירְאוּ;

Niph: å vere/bli frykta, å vere skremmande; part. m. sg. abs. ubnd.: נוֹרָא;

Piel: å gjere redd

318

שֵׁשׁ

(שִׁשִּׁים)

seks (6); i fleirtal: 60;

m. pl. (60): שִׁשִּׁים

316

מְאֹד

makt, kraft; blir også brukt som gradsadverb: veldig

300

סור

(יָסִיר)

Qal: å vende seg til sides el. unna el. vekk;

Hiph: å fjerne, å føre vekk; impf. 3msg.: יָסִיר

298

חזק

Qal: å vere/bli sterk;

Hiph: å gripe, å halde på

290

כרת

Qal: å kutta av/ned/ut, å utrydde; å inngå (ei pakt);

Niph: å bli kutta av/ut, bli utrydda;

Hiph: å utrydde

289

עבד

(תָּעָבְדֵם)

Qal: å arbeide, tene, dyrke;

Hoph: å bli lokka til å dyrke; impf. 2msg. med sf. i 3mpl.: תָּעָבְדֵם

289

בְּרִית

(fem.) avtale, pakt

284

חֹֿדֶשׁ

(חָדְשׁ׳)

nymåne, månad, nymånefest;

med pr. sf.: חָדְשׁ׳

284

אַתֶּם

personleg pronomen i 2mpl.: de (bm.: dere)

283

צֹאן

(mask. og fem.) småfe(flokk)

274

בָּשָׂר

kjøt(vev), kropp, slektning

270

רָשָׁע

skuldig, vond, lovlaus

264

חֶֿסֶד

(חַסְדּ׳)

miskunn, det ein pliktar dei som ein står i pakt med, paktstruskap, trufast kjærleik, handlingar som viser slikt;

sg. med pr. sf.: חַסְדּ׳

252

רֶֿגֶל

(רַגְל׳)

fot, bein, kanskje også evfemisme for skrevet;

med pr. sf.: רַגְל׳

251

אֵל

El, gud, Gud

250

מָלֵא

Qal: å vere full, å fylle;

Niph: å vere fylt (av);

Piel: å fylle opp, å oppfylle

250

עָוֹן

synd, straff, skuld

233

לַיְלָה

(mask.) natt

227

קֶֿרֶב

(קִרְבּ׳)

midte, indre delar, innvolar;

sg. med pr. sf.: קִרְבּ׳

227

אֲדָמָה

(fem.) (dyrkbar) jord

226

זכר

Qal: å hugse, komme i hug, tenkje på;

Hiph: å nemne, få til å hugse, kunngjere

225

תּוֹרָה

(fem.) rettleiing, instruksjon, lære, regel, lov

223

אֵם

(אִמּ׳)

(fem.) mor;

sg. med pr. sf.: אִמּ׳

220

כון

(הֵכִין ,כּוֹנַנְתָּ ,נָכוֹן)

Niph: å stå/vere fast, å vere stødig, grunnfest, i stand; part. m. sg. abs. ubnd.: נָכוֹן;

Hiph: å gjere i stand, å setje opp, å innsetje, å gjere fast; perf. 3msg.: הֵכִין;

Polel: å gjere fast, stødig, grunnfest, i stand; å skipe, opprette; perf. 2msg.: כּוֹנַנְתָּ

219

אָהֵב

(אַהֲבָה)

å elske; Qal inf. cstr.: אַהֲבָה

217

עזב

Qal: å forlate, gå frå;

Niph.: å bli forlaten

216

יסף

(יֹסִֿיפוּ)

Qal: å halde fram med, leggje til; Hiph: å leggje til, auke, gjere igjen/meir, halde fram med; impf. 3mpl.: יֹסִֿיפוּ

215

נצל

(יַצִּֿילוּ)

Hiph: å redde; impf. 3mpl.: יַצִּֿילוּ

213

כָּבוֹד

(mask.) herlegdom, ære, rikdom

200

כַּף

(כַּפַּֿיִם ,כַּפּ׳)

(fem.) handflate, hand, fotblad;

du.: כַּפַּֿיִם; med pr. sf.: כַּפּ׳

195

רום

(רוֹמְמוּ ,הָרִֿימִי)

Qal: å vere/bli høg, å reise seg;

Hiph: å heve; imv. fsg.: הָרִֿימִי;

Polel: å gjere høg, opphøgje, å oppdra; imv. mpl.: רוֹמְמוּ

195

יָכֹל

(אוּכַל)

Qal & Hoph: å kunne, klare, makte, overvinne; Hoph. impf. 1sg.: אוּכַל

194

שֶֿׁמֶן

(שְׁמָנִים)

(mask.) (oliven)olje;

pl. abs.: שְׁמָנִים

193

רֵעַ

(mask.) ven, neste

192

אֶפְרַֿיִם

(mask.) Efraim

180

חוה

(הִשְׁתַּחֲווּ)

Hishtaphel: å bøye seg ned for, tilbe; perf. 3pl. og imv. mpl.: הִשְׁתַּחֲווּ

179

שׁאל

å be om, spørje, krevje

174

בחר

å velje (ut)

172

קדשׁ

Qal: å vere heilag, å høyre til heilagdommen, ikkje til allmenn bruk;

Hiph: å helge;

Piel: å gjere el. behandle som heilag;

Hithp: å gjere seg heilag

171

בַּֿעַל

(mask.) eigar, ektemann, baal-gud, Baal

164

צְדָקָה

(צִדְק׳)

(fem.) rettferd, rett;

cstr. og med pr. sf.: צִדְק׳

159

צִיּוֹן

(mask. og fem.) Sion (fjellet el. byen)

154

נֶֿגֶד

framfor

152

נגע

(וַיַּֿגַּע)

Qal: å røre ved, å nå;

Hiph.: å få til å røre ved, å røre ved (med noko), å nå; impf. cons. 3msg.: וַיַּֿגַּע

150

חלל

(הָחֵל)

Pi.: å vanhelge;

Hiph.: å begynne; inf. cstr.: הָחֵל

135

קבץ

Qal: å samle;

Pi.: å samle saman (trass omstendene)

127

אֲרָם

(mask.) Aram

125

קָדוֹשׁ

heilag

117

חֲמוֹר

(mask.) esel(hingst)

111

שַׁבָּת

(mask. og fem.) sabbat, sabbatsdagen

111

שׁכח

å gløyme

102

עֹז

(עֻזּ׳)

(mask.) makt, styrke, skanseverk;

sg. med pr. sf.: עֻזּ׳

93

כֶּֿרֶם

(כַּרְמ׳)

(mask.) vingard;

sg. med pr. sf.: כַּרְמ׳

92

זְרוֹעַ

(fem.) (under)arm

91

שׁית

å setje, leggje, plassere; å gjere (noko) om (til noko anna)

88

אוֹת

(mask. og fem.) teikn

79

שׁוֹר

(mask.) okse

79

יְשׁוּעָה

(fem.) hjelp, redning, frelse

78

תְּפִלָּה

(fem.) bøn

77

בַּל

ikkje (poetisk)

73

יָרֵא

redd (for), som fryktar

63

חַג

(valfarts)fest

62

רחק

Qal: å vere fjern, langt unna;

Hiph.: å fjerne, å fjerne seg;

Pi.: å sende langt bort

58

אָמָה

(fem.) slavekvinne

56

פֶּֿסַח

(mask.) påskehøgtid, -offer

49

אַשְׁרֵי

lykke, sæle; blir brukt som kjerne i ein nomenfrase som fungerer som utrop om kor godt det er for den/dei som blir nemnt i attributtet etterpå

44

אזן

Hiph.: å høyre, lytte til

42

אָחָז

(mask.) Ahas

41

רגז

å skjelve

41

חָצִיר

gras

22

צִיץ

(mask.) blome

16

פֶּֿלֶא

(mask.) noko forunderleg, under

13

רְמַלְיָֿהוּ

(mask.) Remalja (Jes 7)

13

‎אֶ֔בֶן

(‎אֲבָנִים)

(fem.) ein stein, stein, edelstein, vektlodd

272

då (fortid el. framtid); med מִן (מֵאָז): frå før, tidlegare

141

fire; i fleirtal (‎אַרְבָּעִים): førti

456

[fem.] (firbeinte) dyr, ville dyr, storfe, buskap

190

[mask.] uthogd holrom i bakken til å samle (regn)vatn eller korn i, hòle, grav

70

[mask.] førstefødd, eldst av søskena

122

I. Qal: å vere i brann, brenne; Piel: å brenne ned, å gjere til brensel

II. Piel: å beite

[mask.] storfe(flokk)

183

[mask.] morgon

214

Qal: å kjøpe tilbake eller fri (eigedom eller slekt), løyse inn, frie/løyse ut

115

‎גור

(‎גָּר)

Qal: å bu som verneavhengig framand med avgrensa rettar

99

[mask.] verneavhengig framand med avgrensa rettar

92

[mask.] slektsledd

168

[mask.] blod; i fleirtal: blodspille

361

‎הִיא

(‎הִוא)

personleg og demonstrativt pronomen, 3fsg.: ho, den, det

490

utropsord, merksemdspartikkel, brukt på same måte som הִנֵּה: sjå!

100

[mask.] slaktoffer

174

‎זָקֵן

(‎זִקְנֵי)

adj.: gammal el. fullvaksen (mann [med skjedd]); i fleirtal (‎זִקְנֵי): leiarane, 'dei eldste'

179

Qal: å leve, vere i live, bli levande igjen; Piel: å få liv i (igjen), halde i live

287

Qal: å ha lyst på, ha glede i

21

subst. [mask.]: nåde, velvilje

70

subst. [mask.]: sverd

413

eigennamn: Nilen

64

eigennamn: Josef

213

Qal: å føde; Piel: å hjelpe å føde, å opptre som jordmor

495

‎יֶלֶד

(‎יְלָדִים)

‎ירד

(‎‎וַיֵּ֔רֶד, ‎רֵד, ‎רֶ֔דֶת, -‎רִדְתּ)

‎יתר

(‎‎הוֹתִיר, ‎נוֹתְרָה)

‎כסה

(‎יְכַסֶּה)

‎כֶּ֔סֶף

(‎כָּ֔סֶף, -‎כַּסְפּ)

‎לוּחַ

(‎לֻחֹת)

‎לֵוִי

(‎לְוִיִּם)

‎מַצָּה

(‎מַצּוֹת)

‎נגח

(‎יִגַּח)

‎נגף

(‎יִגֹּף)

‎נגשׁ

(‎תִּגְּשׁוּ, ‎גֶּ֔שֶׁת, ‎נִגַּשׁ)

‎נפל

(‎תִּפֹּל)

‎סְבָלוֹת

(‎סִבְלוֹת)

‎עֵדָה

(‎עֲדַת)

‎עָנָן

(‎הֶעָנָן)

‎קוה

(‎וַיְקַו)

‎רבה

(‎וַיִּ֔רֶב)

‎שִׂמְלָה

(‎שְׂמָלֹת)

‎שָׂפָה

(‎שְׂפָתַיִם)