אָדוֹן

(אֲדֹנָי)

(mask.) herre; med superlativsuffiks: Herren over alle ting;

med superlativsuffiks: אֲדֹנָי

774

שָׁלֹשׁ

tre (3)

606

פֶּה

(פִּי)

(mask.) munn;

sg. cstr.: פִּי

498

צוה

(וַיְצַו ,צִוִּֿיתִי)

Piel: å byde, kommandere; impf. cons. 3msg.: וַיְצַו; perf. 1sg.: צִוִּֿיתִי;

Pual: å bli kommandert, befalt

496

עוֹד

enda, framleis, igjen

491

צָבָא

(mask.) troppar, (himmelsk) skare, krig, (krigs)teneste;

pl.abs.: צְבָאוֹת (Sebaot)

486

רַב

(רַבִּים ,רַבָּה)

mykje, mange, stor;

fem. sg. abs.: רַבָּה; m. pl. abs.: רַבִּים

475

קֹֿדֶשׁ

(קָדְשׁ׳)

(mask.) heilagdom, det å vere heilag;

sg. med pr. sf.: קָדְשׁ׳

470

שׁמר

Qal: å vakte, verne, halde (bod);

Niph: å vere/bli verna, vakta;

Hithp: å vakta seg

469

עוֹלָם

(mask.) uoverskodeleg lang tid framover el. bakover, æve

439

עַתָּה

no

435

מִי

spørjepronomen om personar: kven?

424

מִשְׁפָּט

(mask.) rett, dom, lov

424

שָׁמַֿיִם

(שְׁמֵי)

(mask. og berre i pl.) himmel;

cstr.: שְׁמֵי

421

תָּֿוֶךְ

(תּוֹךְ)

midte;

cstr.: תּוֹךְ

420

ענה

(עַנּוֹת ,עִנִּֿיתָ ,עֲנוּ)

(1) Qal: å svare; imv.mpl.: עֲנוּ; Niph: å bli svart; Hiph: å få til å svare;

(2) Qal: å vere nedbøygd; Niph: å bøye seg, vere undertrykt; Piel: å audmykje, undertrykke, øve vald mot; inf. cstr.: עַנּוֹת; perf. 2msg.: עִנִּֿיתָ; Pual: å bli undertrykt, audmykt; Hiph: å audmykje; Hithp: å oppføre seg audmjuk

415

אַף

(אַפַּֿיִם)

(1) (mask.) nasebore, nase, (i dualis:) ansikt, sinne;

du. abs.: אַפַּֿיִם; og

(2) også, altså

410

נָא

partikkel brukt med viljessetningar som kanskje markerer at setninga står i eit logisk forhold til samanhengen: Så (gjer det) då!

406

מָקוֹם

(mask.) stad

401

חַי

(חַיִּים)

(1) (mask.) vanlegvis fleirtal: liv

(2) i live, levande; levande vesen;

pl. abs.: חַיִּים

389

אֵשׁ

(אִשּׁ׳)

(fem.) eld;

sg. med pr. sf.: אִשּׁ׳

379

רוּחַ

(fem.) pust, vind, ånd

378

נגד

(הַגִּיד)

Hiph: å kunngjere, fortelje; inf. cstr.: הַגִּיד;

Hoph: å bli kunngjort

371

יַעֲקֹב

Jakob

349

ברך

Piel: å velsigne;

Pual: å bli velsigna;

Hithp: å velsigne seg sjølv, bli velsigna

330

אוֹ

eller

321

יָרֵא

(נוֹרָא ,תִּירְאוּ)

Qal: å vere redd, å frykte; impf. 2mpl.: תִּירְאוּ;

Niph: å vere/bli frykta, å vere skremmande; part. m. sg. abs. ubnd.: נוֹרָא;

Piel: å gjere redd

318

מְאֹד

makt, kraft; blir også brukt som gradsadverb: veldig

300

סור

(יָסִיר)

Qal: å vende seg til sides el. unna el. vekk;

Hiph: å fjerne, å føre vekk; impf. 3msg.: יָסִיר

298

עבד

(תָּעָבְדֵם)

Qal: å arbeide, tene, dyrke;

Hoph: å bli lokka til å dyrke; impf. 2msg. med sf. i 3mpl.: תָּעָבְדֵם

289

בְּרִית

(fem.) avtale, pakt

284

חֹֿדֶשׁ

(חָדְשׁ׳)

nymåne, månad, nymånefest;

med pr. sf.: חָדְשׁ׳

284

אַתֶּם

personleg pronomen i 2mpl.: de (bm.: dere)

283

בָּשָׂר

kjøt(vev), kropp, slektning

270

חֶֿסֶד

(חַסְדּ׳)

miskunn, det ein pliktar dei som ein står i pakt med, paktstruskap, trufast kjærleik, handlingar som viser slikt;

sg. med pr. sf.: חַסְדּ׳

252

רֶֿגֶל

(רַגְל׳)

fot, bein, kanskje også evfemisme for skrevet;

med pr. sf.: רַגְל׳

251

אֵל

El, gud, Gud

250

מָלֵא

Qal: å vere full, å fylle;

Niph: å vere fylt (av);

Piel: å fylle opp, å oppfylle

250

עָוֹן

synd, straff, skuld

233

לַיְלָה

(mask.) natt

227

קֶֿרֶב

(קִרְבּ׳)

midte, indre delar, innvolar;

sg. med pr. sf.: קִרְבּ׳

227

זכר

Qal: å hugse, komme i hug, tenkje på;

Hiph: å nemne, få til å hugse, kunngjere

225

אֵם

(אִמּ׳)

(fem.) mor;

sg. med pr. sf.: אִמּ׳

220

כון

(הֵכִין ,כּוֹנַנְתָּ ,נָכוֹן)

Niph: å stå/vere fast, å vere stødig, grunnfest, i stand; part. m. sg. abs. ubnd.: נָכוֹן;

Hiph: å gjere i stand, å setje opp, å innsetje, å gjere fast; perf. 3msg.: הֵכִין;

Polel: å gjere fast, stødig, grunnfest, i stand; å skipe, opprette; perf. 2msg.: כּוֹנַנְתָּ

219

אָהֵב

(אַהֲבָה)

å elske; Qal inf. cstr.: אַהֲבָה

217

כַּף

(כַּפַּֿיִם ,כַּפּ׳)

(fem.) handflate, hand, fotblad;

du.: כַּפַּֿיִם; med pr. sf.: כַּפּ׳

195

רום

(רוֹמְמוּ ,הָרִֿימִי)

Qal: å vere/bli høg, å reise seg;

Hiph: å heve; imv. fsg.: הָרִֿימִי;

Polel: å gjere høg, opphøgje, å oppdra; imv. mpl.: רוֹמְמוּ

195

יָכֹל

(אוּכַל)

Qal & Hoph: å kunne, klare, makte, overvinne; Hoph. impf. 1sg.: אוּכַל

194

שֶֿׁמֶן

(שְׁמָנִים)

(mask.) (oliven)olje;

pl. abs.: שְׁמָנִים

193

חוה

(הִשְׁתַּחֲווּ)

Hishtaphel: å bøye seg ned for, tilbe; perf. 3pl. og imv. mpl.: הִשְׁתַּחֲווּ

179

קדשׁ

Qal: å vere heilag, å høyre til heilagdommen, ikkje til allmenn bruk;

Hiph: å helge;

Piel: å gjere el. behandle som heilag;

Hithp: å gjere seg heilag

171

בַּֿעַל

(mask.) eigar, ektemann, baal-gud, Baal

164

צְדָקָה

(צִדְק׳)

(fem.) rettferd, rett;

cstr. og med pr. sf.: צִדְק׳

159

צִיּוֹן

(mask. og fem.) Sion (fjellet el. byen)

154

נֶֿגֶד

framfor

152

נגע

(וַיַּֿגַּע)

Qal: å røre ved, å nå;

Hiph.: å få til å røre ved, å røre ved (med noko), å nå; impf. cons. 3msg.: וַיַּֿגַּע

150

קבץ

Qal: å samle;

Pi.: å samle saman (trass omstendene)

127

קָדוֹשׁ

heilag

117

שַׁבָּת

(mask. og fem.) sabbat, sabbatsdagen

111

שׁכח

å gløyme

102

עֹז

(עֻזּ׳)

(mask.) makt, styrke, skanseverk;

sg. med pr. sf.: עֻזּ׳

93

כֶּֿרֶם

(כַּרְמ׳)

זְרוֹעַ

(fem.) (under)arm

91

שׁית

å setje, leggje, plassere; å gjere (noko) om (til noko anna)

88

שׁוֹר

(mask.) okse

79

יְשׁוּעָה

(fem.) hjelp, redning, frelse

78

תְּפִלָּה

(fem.) bøn

77

בַּל

ikkje (poetisk)

73

רחק

Qal: å vere fjern, langt unna;

Hiph.: å fjerne, å fjerne seg;

Pi.: å sende langt bort

58

אָמָה

(fem.) slavekvinne

56

חָצִיר

gras

22

צִיץ

(mask.) blome

16

פֶּֿלֶא

(mask.) noko forunderleg, under

13

[mask.] uthogd holrom i bakken til å samle (regn)vatn eller korn i, hòle, grav

70

I. Qal: å vere i brann, brenne; Piel: å brenne ned, å gjere til brensel

II. Piel: å beite

[mask.] morgon

214

Qal: å kjøpe tilbake eller fri (eigedom eller slekt), løyse inn, frie/løyse ut

115

‎דּוֹר

(‎דֹּר)

[mask.] slektsledd

168

[mask.] blod; i fleirtal: blodspille

361

‎הִיא

(‎הִוא)

personleg og demonstrativt pronomen, 3fsg.: ho, den, det

490

utropsord, merksemdspartikkel, brukt på same måte som הִנֵּה: sjå!

100

‎זָקֵן

(‎זִקְנֵי)

adj.: gammal el. fullvaksen (mann [med skjedd]); i fleirtal (‎זִקְנֵי): leiarane, 'dei eldste'

179

‎חֶ֔רֶב

(‎׳חַרְבּ)

subst. [mask.]: sverd; sg. med pr. sf.: ‎׳חַרְבּ

413

subst. eigennamn: Nilen

64

Qal: å føde; Piel: å hjelpe å føde, å opptre som jordmor

495

‎יֶלֶד

(‎יְלָדִים)

‎יָמִין

(יְמִין)

‎ירד

(‎‎וַיֵּ֔רֶד, ‎רֵד, ‎רֶ֔דֶת, -‎רִדְתּ)

‎יתר

(‎‎הוֹתִיר, ‎נוֹתְרָה)

‎כסה

(‎יְכַסֶּה)

‎נגח

(‎יִגַּח)

‎נפל

(‎תִּפֹּל)

‎קוה

(‎וַיְקַו)

‎רבה

(‎וַיִּ֔רֶב)

‎רעה

(‎רֹעִים)

‎שָׂפָה

(‎שְׂפָתַיִם)

חָמֵשׁ

tal: fem (5); i fleirtal: femti

507

שֶׁבַע

(‎שִׁבְע׳)

tal: sju (7); i fleirtal: sytti

500