אָדוֹן

(אֲדֹנָי)

(mask.) herre; med superlativsuffiks: Herren over alle ting;

med superlativsuffiks: אֲדֹנָי

774

שָׁלֹשׁ

tre (3)

606

חָמֵשׁ

fem (5)

508

שֶֿׁבַע

(שִׁבְעָה)

sju (7);

fem.: שִׁבְעָה

501

פֶּה

(פִּי)

(mask.) mouth;

sg. cstr.: פִּי

498

צוה

(וַיְצַו ,צִוִּֿיתִי)

Piel: å byde, kommandere; impf. cons. 3msg.: וַיְצַו; perf. 1sg.: צִוִּֿיתִי;

Pual: å bli kommandert, befalt

496

עוֹד

enda, framleis, igjen

491

צָבָא

(mask.) troppar, (himmelsk) skare, krig, (krigs)teneste;

pl.abs.: צְבָאוֹת (Sebaot)

486

רַב

(רַבִּים ,רַבָּה)

mykje, mange, stor;

fem. sg. abs.: רַבָּה; m. pl. abs.: רַבִּים

475

קֹֿדֶשׁ

(קָדְשׁ׳)

(mask.) heilagdom, det å vere heilag;

sg. med pr. sf.: קָדְשׁ׳

470

שׁמר

Qal: å vakte, verne, halde (bod);

Niph: å vere/bli verna, vakta;

Hithp: å vakta seg

469

מצא

Qal: å komme over, finne;

Niph: å bli funne, bli avslørt, å la seg finne

457

עוֹלָם

(mask.) uoverskodeleg lang tid framover el. bakover, æve

439

עַתָּה

no

435

מִי

spørjepronomen om personar: kven?

424

מִשְׁפָּט

(mask.) rett, dom, lov

424

שָׁמַֿיִם

(שְׁמֵי)

(mask. og berre i pl.) himmel;

cstr.: שְׁמֵי

421

תָּֿוֶךְ

(תּוֹךְ)

midte;

cstr.: תּוֹךְ

420

ענה

(עַנּוֹת ,עִנִּֿיתָ ,עֲנוּ)

(1) Qal: å svare; imv.mpl.: עֲנוּ; Niph: å bli svart; Hiph: å få til å svare;

(2) Qal: å vere nedbøygd; Niph: å bøye seg, vere undertrykt; Piel: å audmykje, undertrykke, øve vald mot; inf. cstr.: עַנּוֹת; perf. 2msg.: עִנִּֿיתָ; Pual: å bli undertrykt, audmykt; Hiph: å audmykje; Hithp: å oppføre seg audmjuk

415

אַף

(אַפַּֿיִם)

(1) (mask.) nasebore, nase, (i dualis:) ansikt, sinne;

du. abs.: אַפַּֿיִם; og

(2) også, altså

410

בַּֿיִן

(בֵּין)

mellomrom; brukt som prep. i sg.cstr.: mellom;

sg. cstr.: בֵּין

409

נָא

partikkel brukt med viljessetningar som kanskje markerer at setninga står i eit logisk forhold til samanhengen: Så (gjer det) då!

406

מִזְבֵּחַ

(mask.) altar

403

מָקוֹם

(mask.) stad

401

חַי

(חַיִּים)

(1) (mask.) vanlegvis fleirtal: liv

(2) i live, levande; levande vesen;

pl. abs.: חַיִּים

389

אֵשׁ

(אִשּׁ׳)

(fem.) eld;

sg. med pr. sf.: אִשּׁ׳

379

רוּחַ

(fem.) pust, vind, ånd

378

בנה

(בְּנוֹת ,בָּנִֿיתִי)

Qal: å bygge; perf. 1sg.: בָּנִֿיתִי; inf. cstr.: בְּנוֹת;

Niph: å bli bygd

377

נְאֻם

(mask.) ytring, kunngjering, kviskring

376

שַֿׁעַר

(mask.) port

374

נגד

(הַגִּיד)

Hiph: å kunngjere, fortelje; inf. cstr.: הַגִּיד;

Hoph: å bli kunngjort

371

רַע

(1) vond, låk, ring;

(2) (mask.) vondskap, smerte, ulukke, skade

357

מלך

Qal: å vere/bli konge, regjere; Hiph: å innsette som konge; Hoph: å bli innsett som konge

351

יַעֲקֹב

Jakob

349

אַהֲרֹן

Aron

347

ברך

Piel: å velsigne;

Pual: å bli velsigna;

Hithp: å velsigne seg sjølv, bli velsigna

330

עֵץ

(mask.) tre, trær, skog

330

אוֹ

eller

321

שָׂדֶה

(mask.) eng, mark, åker

321

יָרֵא

(נוֹרָא ,תִּירְאוּ)

Qal: å vere redd, å frykte; impf. 2mpl.: תִּירְאוּ;

Niph: å vere/bli frykta, å vere skremmande; part. m. sg. abs. ubnd.: נוֹרָא;

Piel: å gjere redd

318

נָבִיא

(mask.) profet

317

שֵׁשׁ

(שִׁשִּׁים)

seks (6); i fleirtal: 60;

m. pl. (60): שִׁשִּׁים

316

רָעָה

vondskap, urett, ulukke, skade

311

מְאֹד

makt, kraft; blir også brukt som gradsadverb: veldig

300

חַטָּאת

(חַטֹּאות)

synd, syndoffer;

pl.: חַטֹּאות

298

סור

(יָסִיר)

Qal: å vende seg til sides el. unna el. vekk;

Hiph: å fjerne, å føre vekk; impf. 3msg.: יָסִיר

298

חזק

Qal: å vere/bli sterk;

Hiph: å gripe, å halde på

290

כרת

Qal: å kutta av/ned/ut, å utrydde; å inngå (ei pakt);

Niph: å bli kutta av/ut, bli utrydda;

Hiph: å utrydde

289

עבד

(תָּעָבְדֵם)

Qal: å arbeide, tene, dyrke;

Hoph: å bli lokka til å dyrke; impf. 2msg. med sf. i 3mpl.: תָּעָבְדֵם

289

אֹיֵב

(mask.) fiende

284

בְּרִית

(fem.) avtale, pakt

284

חֹֿדֶשׁ

(חָדְשׁ׳)

nymåne, månad, nymånefest;

med pr. sf.: חָדְשׁ׳

284

אַתֶּם

personleg pronomen i 2mpl.: de (bm.: dere)

283

צֹאן

(mask. og fem.) småfe(flokk)

274

לְמַֿעַן

for ... skuld, av omsyn til

272

בָּשָׂר

kjøt(vev), kropp, slektning

270

רָשָׁע

skuldig, vond, lovlaus

264

חֶֿסֶד

(חַסְדּ׳)

miskunn, det ein pliktar dei som ein står i pakt med, paktstruskap, trufast kjærleik, handlingar som viser slikt;

sg. med pr. sf.: חַסְדּ׳

252

רֶֿגֶל

(רַגְל׳)

fot, bein, kanskje også evfemisme for skrevet;

med pr. sf.: רַגְל׳

251

אֵל

El, gud, Gud

250

מָלֵא

Qal: å vere full, å fylle;

Niph: å vere fylt (av);

Piel: å fylle opp, å oppfylle

250

חטא

Qal: å feile, å gjere noko gale, å synde;

Hiph.: å få til å synde

239

עָוֹן

synd, straff, skuld

233

ירשׁ

(הוֹרִישׁ ,רִשְׁתּ׳ ,רֶֿשֶׁת)

Qal: å ta i eige, å vere arving, å ta arv/eigedom frå ein annan ved å drive den vekk; inf. cstr.: רֶֿשֶׁת; inf. cstr. med pr. sf.: רִשְׁתּ׳;

Hiph.: å ta i eige, å drive nokon vekk frå eigedommen hans; perf. 3msg.: הוֹרִישׁ

232

זֶֿרַע

(זַרְע׳)

(mask.) frø, avkom, etterkommarar;

sg. med pr. sf.: זַרְע׳

229

לַיְלָה

(mask.) natt

227

קֶֿרֶב

(קִרְבּ׳)

midte, indre delar, innvolar;

sg. med pr. sf.: קִרְבּ׳

227

אֲדָמָה

(fem.) (dyrkbar) jord

226

זכר

Qal: å hugse, komme i hug, tenkje på;

Hiph: å nemne, få til å hugse, kunngjere

225

כתב

å skrive

225

תּוֹרָה

(fem.) rettleiing, instruksjon, lære, regel, lov

223

אֵם

(אִמּ׳)

(fem.) mor;

sg. med pr. sf.: אִמּ׳

220

כון

(הֵכִין ,כּוֹנַנְתָּ ,נָכוֹן)

Niph: å stå/vere fast, å vere stødig, grunnfest, i stand; part. m. sg. abs. ubnd.: נָכוֹן;

Hiph: å gjere i stand, å setje opp, å innsetje, å gjere fast; perf. 3msg.: הֵכִין;

Polel: å gjere fast, stødig, grunnfest, i stand; å skipe, opprette; perf. 2msg.: כּוֹנַנְתָּ

219

אָהֵב

(אַהֲבָה)

å elske; Qal inf. cstr.: אַהֲבָה

217

עזב

Qal: å forlate, gå frå;

Niph.: å bli forlaten

216

יסף

(יֹסִֿיפוּ)

Qal: å halde fram med, leggje til; Hiph: å leggje til, auke, gjere igjen/meir, halde fram med; impf. 3mpl.: יֹסִֿיפוּ

215

נצל

(יַצִּֿילוּ)

Hiph: å redde; impf. 3mpl.: יַצִּֿילוּ

213

שׁפט

Qal: å skipe rett, felle rett dom, styre;

Niph.: å søkja dom/rettferd

204

אסף

Qal: å samle, føre inn;

Niph.: å bli samla, å samla seg

200

כָּבוֹד

(mask.) herlegdom, ære, rikdom

200

כַּף

(כַּפַּֿיִם ,כַּפּ׳)

(fem.) handflate, hand, fotblad;

du.: כַּפַּֿיִם; med pr. sf.: כַּפּ׳

195

רום

(רוֹמְמוּ ,הָרִֿימִי)

Qal: å vere/bli høg, å reise seg;

Hiph: å heve; imv. fsg.: הָרִֿימִי;

Polel: å gjere høg, opphøgje, å oppdra; imv. mpl.: רוֹמְמוּ

195

יָכֹל

(אוּכַל)

Qal & Hoph: å kunne, klare, makte, overvinne; Hoph. impf. 1sg.: אוּכַל

194

שֶֿׁמֶן

(שְׁמָנִים)

(mask.) (oliven)olje;

pl. abs.: שְׁמָנִים

193

רֵעַ

(mask.) ven, neste

192

שֵֿׁבֶט

(שִׁבְטֵי)

(mask.) stokk, stav, stamme;

pl. cstr.: שִׁבְטֵי

190

אֹֿזֶן

(אָזְנ׳)

(fem.) øyre;

med pr. sf. og pl. cstr.: אָזְנ׳

188

גלה

(הִגָּלוֹת ,הֶגְלָה)

Qal: å avdekke, å gå vekk el. i eksil;

Niph: å bli openberra; inf. cstr.: הִגָּלוֹת;

Hiph: å føre i eksil; perf. 3msg.: הֶגְלָה

187

סֵֿפֶר

(mask.) noko skrive, brev, bokrull

187

אבד

(תֹּאבֵד)

Qal: å bli borte, gå seg vill, gå fortapt; impf. 3fsg.: תֹּאבֵד;

Hiph: å øydeleggje, utrydde;

Piel: å gjere øydelagt el. utrydda

185

מִצְוָה

(fem.) bod, befaling

184

אֶפְרַֿיִם

(mask.) Efraim

180

חוה

(הִשְׁתַּחֲווּ)

Hishtaphel: å bøye seg ned for, tilbe; perf. 3pl. og imv. mpl.: הִשְׁתַּחֲווּ

179

שׁאל

å be om, spørje, krevje

174

בחר

å velje (ut)

172

קדשׁ

Qal: å vere heilag, å høyre til heilagdommen, ikkje til allmenn bruk;

Hiph: å helge;

Piel: å gjere el. behandle som heilag;

Hithp: å gjere seg heilag

171

מַֿעַל

det høge, det som er oppe over

169

דרשׁ

å søkje (opp), leite etter, oppsøkje

165

בַּֿעַל

(mask.) eigar, ektemann, baal-gud, Baal

164

צְדָקָה

(צִדְק׳)

(fem.) rettferd, rett;

cstr. og med pr. sf.: צִדְק׳

159

שָׂמֵחַ

Qal: å vere glad, gle seg;

Pi.: å gjere glad

156

צִיּוֹן

(mask. og fem.) Sion (fjellet el. byen)

154

נֶֿגֶד

framfor

152

נגע

(וַיַּֿגַּע)

Qal: å røre ved, å nå;

Hiph.: å få til å røre ved, å røre ved (med noko), å nå; impf. cons. 3msg.: וַיַּֿגַּע

150

שָׂנֵא

å hate

148

שְׁמוּאֵל

(mask.) Samuel

140

חלל

(הָחֵל)

Pi.: å vanhelge;

Hiph.: å begynne; inf. cstr.: הָחֵל

135

כִּסֵּא

(כִּסְא׳)

(mask.) stol, trone;

med pr. sf.: כִּסְא׳

135

שֶֿׁמֶשׁ

(mask. og fem.) sol

135

זבח

å slakte

134

חֹק

(חֻקִּים)

(mask.) forskrift;

pl. abs. ubnd.: חֻקִּים

131

שׁכן

Qal: å bu;

Pi.: å la bu, få til å bu

130

קבץ

Qal: å samle;

Pi.: å samle saman (trass omstendene)

127

אֲרָם

(mask.) Aram

125

יטב

(הֵיטִֿיבוּ)

Qal: å vere bra, å gå bra;

Hiph: å oppføre seg bra, gjere noko på ein bra måte, å gjere godt; perf. 3pl.: הֵיטִֿיבוּ

117

מַמְלָכָה

(fem.) kongedømme, kongemakt

117

קָדוֹשׁ

heilag

117

שׂרף

å brenne noko

117

חֲמוֹר

(mask.) esel(hingst)

111

שַׁבָּת

(mask. og fem.) sabbat, sabbatsdagen

111

עָפָר

(mask.) støv, oske

110

אמן

(נֶאְמַן)

Niph: å vere trufast, påliteleg, permanent; perf. 3msg.: נֶאְמַן;

Hiph: å tru på, ha tillit til

105

חֻקָּה

(fem.) forskrift

104

רעע

(מְרֵעִים ,הָרֵעַ)

Qal: å vere dårleg, vond;

Hiph: å oppføre seg dårleg, handle ille, gjere skade; inf. cstr./abs.: הָרֵעַ; part. m. pl. abs. ubnd.: מְרֵעִים

104

שׁכח

å gløyme

102

יַחְדָּו

saman, i lag

96

עֹז

(עֻזּ׳)

(mask.) makt, styrke, skanseverk;

sg. med pr. sf.: עֻזּ׳

93

כֶּֿרֶם

(כַּרְמ׳)

(mask.) vingard;

sg. med pr. sf.: כַּרְמ׳

92

זְרוֹעַ

(fem.) (under)arm

91

שׁית

å setje, leggje, plassere; å gjere (noko) om (til noko anna)

88

פלל

Hithp.: å gå i forbøn for, å be

84

אוֹת

(mask. og fem.) teikn

79

שׁוֹר

(mask.) okse

79

יְשׁוּעָה

(fem.) hjelp, redning, frelse

78

תְּפִלָּה

(fem.) bøn

77

מאס

å vrake, forkaste

76

בֶּֿטֶן

(בִּטְנ׳)

(fem.) mage;

sg. med pr. sf.: בִּטְנ׳

73

בַּל

ikkje (poetisk)

73

עֵד

(mask.) eit vitne

69

גֶּֿבֶר

(mask.) mann

68

יָרֵא

redd (for), som fryktar

63

חַג

(valfarts)fest

62

רחק

Qal: å vere fjern, langt unna;

Hiph.: å fjerne, å fjerne seg;

Pi.: å sende langt bort

58

אָמָה

(fem.) slavekvinne

56

שָׁוְא

verdiløyse, svik

54

פֶּֿסַח

(mask.) påskehøgtid, -offer

49

קוה

(וַיְקַו ,קִוִּֿינוּ)

Pi.: å håpe, vente på; impf. cons. 3msg.: וַיְקַו; perf. 1pl.: קִוִּֿינוּ

49

יצר

(אֶצָּרְךָ)

å forme; impf. 1sg. med pr. sf. i 2msg.: אֶצָּרְךָ

45

אַשְׁרֵי

lykke, sæle; blir brukt som kjerne i ein nomenfrase som fungerer som utrop om kor godt det er for den/dei som blir nemnt i attributtet etterpå

44

אזן

Hiph.: å høyre, lytte til

42

נתץ

(תִּתֹּצוּ)

Qal: å rive ned; impf. 2mpl.: תִּתֹּצוּ;

Pi: å rive fullstendig ned

42

אָחָז

(mask.) Ahas

41

רגז

å skjelve

41

אֲשֵׁרָה

(fem.) Asjera, asjera-stolpe

40

עלם

Hiph.: å skjule, gøyme;

Hithp.: å gøyme seg

28

חָצִיר

gras

22

שָׁבוּעַ

veke (sju dagar)

20

תֹּֿהוּ

(mask.) innhaldslaus landskap, tom øydemark, tomleik

20

צִיץ

(mask.) blome

16

פֶּֿלֶא

(mask.) noko forunderleg, under

13

רְמַלְיָֿהוּ

(mask.) Remalja (Jes 7)

13