Term
|
Definition
Stri Kråkefot
De mørkegrønne greinene er 10-15 cm lange og har antydninger til årsskudd. Bladene er 4-10 mm lange, nedbøyde og kjennes strie som en stiv bust når man tar på planten. Bladene mangler tydelig hårspiss, de er svakt sagtannede. og nesten ingen av dem peker rett ut eller oppover. lange utløpere på ofte mer enn 50 cm. Stri kråkefot har tydelig gult sporeaks i toppen.
|
|
|
Term
|
Definition
Fugletelg
tynn, opprett stengel. Bladplaten er 2-3-dobbelt fliket, og primærflikene er trekantede og ordnet som tre litt atskilte, like store plater på hver sin bladstilk.
Bladskaftene er gjennomskinnelige, og brekker lett. Bladplatene kan ha noen lysebrune eller brungule skjell, og være svarte nederst. Bladet er ellers lyst grønt og uten skjell eller hårdekke. |
|
|
Term
|
Definition
Geittelg
korte jordstengler, og bladene sitter i rosetter nede ved bakken. Bladskaftet er nokså langt, nederst er det svartbrunt men blir raskt brunt og er tett kledd med brune eller lysebrune skjell som er spisse og med ofte tydelig mørk midtnerve.
Bladplatene er bredt lansettformete og mørkegrønne, litt bøyd.
Formen på hele bladplaten er bred et stykke oppover og skråner så inn mot spissen, omtrent som formen på et hus. Bladet er 2-3 ganger fliket, og småflikene har kanter som er nedbøyd. |
|
|
Term
|
Definition
Hengeving
kjennes lett på at det nederste paret av primærfliker på bladplaten henger tydelig ned i forhold til de andre, derav navnet. |
|
|
Term
|
Definition
Ormetelg
Bladene er dobbelt flikete, mellom- eller mørkegrønne, myke, og mangler kjertelhår.
|
|
|
Term
|
Definition
Sisselrot
identifiseres hos oss lett ved at den er enkelt fliket - den har bare en gangs dobbelt «kamformet» fliking av bladplaten, og flikene er helt helrandete og butte. |
|
|
Term
|
Definition
Skogburkne
Bladplaten er smalt og slankt lansettformet, og primærflikene blir mindre og mer glisne nedoved bladskaftet. Nederst er det betydelig avstand mellom primærflikene, og de er korte og brede. Fra om lag midten peker primærflikene litt oppover.
Sporehushopene (sori) er avlange og bøyde som halvmåner. |
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
Bjørnemose
Blada er 8-12 cm lange med ein glinsande nederdel som sluttar seg om stengelen. Sporekapselen sit på en 6-12 cm lang stilk, og før han er moden, har han ei lang gulbrun hette med frynser.
Tradisjonelt har bjørnemose vorte brukt til å lage små soplimar av.
|
|
|
Term
|
Definition
Etasjemose
Den er lett å kjenne igjen fordi den vokser i "etasjer" |
|
|
Term
|
Definition
Fjærmose
Stengelen har parafyllier slik som husmosene.
Bladene er sterkt krumbøyde og er meget tydelig plikerte. Bladnerven er meget kort og dobbel. Bladkantene har tydelige tenner. |
|
|
Term
|
Definition
Furumose
Denne mosen er brungrønn på farge. Skrapes bladene vekk, ser en den karakteristiske rødbrune stengelen. Skuddene er fjærgreinet |
|
|
Term
|
Definition
Kystjamnemose
Denne bladmosen er flat og hvitgrønn med blad i to rekker. Bladene er tverrbølget.
|
|
|
Term
|
Definition
Kystkransmose
Store, uregelmessig forgrenede moser med utsperrede, krumme, spisse blad.
|
|
|
Term
|
Definition
Sigdmose
lett å kjenne igjen fordi alle bladene bøyer av til samme side.
|
|
|
Term
|
Definition
Torvmose
Torvmosene er røde, brune, grønne eller gulaktige i fargen og vokser i tette tuer eller tepper med 5-30 cm høye skudd. Hver plante består av en stengel med korte sideskudd i fem rekker |
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
|
|
