Term
|
Definition
Blåbær
flerårig dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blåbær blir 10-50 cm høy. Den har grønne kantete grener, som blir etterhvert brunaktige og forvedet, med tynne, elliptiske, takkete, lysgrønne blader som faller av om høsten.
|
|
|
Term
|
Definition
Balderbrå
hvite kronblader og ligner på prestekrage. Men til forskjell fra prestekrage har balderbrå mange blomster på forgrenede stilker på samme plante |
|
|
Term
|
Definition
Blåklokke
blå blomst formet som en bjelle (klokke), derav navnet.
Stengelbladene er smale og relativt lange, mens bladene helt nederst er hjerte- eller nyreformede med tydelige nerver. |
|
|
Term
|
Definition
Blåknapp
Halvkuleforma korg, om lag 2 cm brei. Blå eller blåfiolett krone med lang kronrøyr. Griffelen og mjølknappane stikk ut. |
|
|
Term
|
Definition
Bringebær
Bladene er rent grønne på oversiden og sølvhvite på undersiden. På årsskuddene er bladene oftest ulikefinnede med 5 småblader, og på andre års skudd trekoplede. Blomstene er hvitaktige med opprette små kronblader og tallrike pollenbærere og grifler. |
|
|
Term
|
Definition
Burot
Bladene er 5-20 cm lange, mørkegrønne og med hår på undersiden. Den oppreiste stammen har ofte en rød-purpur-aktig farge.
|
|
|
Term
|
Definition
Einer
De små konglene, eller «bærene», som planten bærer, kan brukes som matingrediens, som krydder og smakstilsetning i brennevin. Konglene utvikler seg til einerbær, og de er først helt grønne eller blågrønne, men blir blå i løpet av 2-3 års full modning. Hannblomstene er gule, hunnblomstene grønne. Nålene står i trekoplete kranser om greinen. De er harde og stikkende. |
|
|
Term
|
Definition
Engkall
Stilken er uten grener.
Bladene er kraftig takket med ca 10 par
nerver. |
|
|
Term
|
Definition
Engsnelle
Aks brunt, ca 2 cm langt. Sommerstengel 20-30 cm høy og 2-3 mm tykk, grågrønn og sterkt ru. Grener sterkt rue, med 3 ribber, oftest noe hengende. Nederste ledd på grenene er oftest litt kortere enn bladkransen på hovedskuddet |
|
|
Term
|
Definition
Engsoleie
også kalt smørblomst
Den noe hårete planten med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra mai til oktober og har fem overlappende gule blad i blomsten. Fruktemnet hos engsoleie er apokarp, dvs. at det består av mange deler med hvert sitt arr. Antallet pollenbærere er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker. |
|
|
Term
|
Definition
Fuglevikke
Bladene er sammensatt i par med inntil 12, smale småblad med en slyngtråd lengst ut. Den har en lang kolbe eller skaftet rekke med blåfiolette eller blå blomster, og ser ut som et slags "blomsteraks".
Frukten er en ca 20 mm lang belg som er litt flat og brun eller brungrå.
Fuglevikke kan være vanskelig å skille fra gjerdevikke. Artene skiller seg fra hverandre ved at fuglevikke har mindre, smalere og mørkere småblad og flere småblad per bladskaft. |
|
|
Term
|
Definition
Følblom
smale bukttagga eller oftast buktfinna snaue rosettblad. Han har snautt skaft, som øvst under korgene er tjukkare og ofte med nokre smale bladskjel. Korgdekkblada kan vere med eller utan hår. Følblomen har gule kroner, dei ytre kronene har raud stripe på undersida. Berre fjørstrålar i fnokken. |
|
|
Term
|
Definition
Gaukesyre
danner teppeliknende matter på delvis skyggefull skogbunn – ofte som eneste art eller sammen med hvitveis.
om sommer og høst produserer blomster som ikke åpner seg (kleistogami).[1]
Planten har sterkt grønne, omvendt hjerteformede «trekløverblad» med syrlig smak og innhold av kalsium. Den syrlige smaken skyldes at planten inneholder oksalsyre. Den tygges ofte av barn og kan brukes i salater, men i store mengder er den giftig. |
|
|
Term
|
Definition
Geitrams
inntil 2 meter høy med smale, lansettformede blad og mange titalls rød-rosa eller purpurrøde blomster (hvite blomster forekommer også ganske hyppig). Blomstene har fire ganske store kronblader, åtte lange pollenbærere og lang griffel med fire arrfliker.
|
|
|
Term
|
Definition
Gjerdevikke
Bladene er sammensatt i par med 4 til 8 småblad med en slyngtråd lengst ut. Hvert småblad har en tydelig midtnerve. Den har 2 til 5 blomster som er mellom 12 og 15 mm store og som forekommer i varierende fargetoner mellom hvit-lilla, skittenrosa, rosalilla og blålilla. Den blir mørkere med årstiden.
Frukten er en 20 til 30 mm lang belg som inneholder 3 til 10 frø. Den er først glatt og grønn, men når den modnes blir den glinsende sort.
|
|
|
Term
|
Definition
Grasstjerneblom
Ei grasgrøn plante, 2-3 dm høg, med jamn og slett stengel. Smale blad, breiast nedanfor midten, ofte med einskilde hår i kanten. Kronblad sjeldan lengre enn begerblada |
|
|
Term
|
Definition
Groblad
Den hvite mans fotspor
Den har mørkegrønne rosettblad med tydelige nerver og gulgrønne blomster som vokser langs en egen stilk. Stengelen er opprett. Frøene fester seg på klær og pels og spres på denne måten. Derfor kalles de også loppefrø. |
|
|
Term
|
Definition
Gulstarr
Blad lysegrønne, flate. 3-5 mm brede, med kjøl. Hannakset vanligvis sittende.2-3 hunnaks. 2 sitter tett. Små tuer med korte jordstengler. Strå rette og kvasskantet, glatte. Nederste støtteblad mye lengre enn akssamlingen, utbøyd eller nedbøyd etter blomstringen.
|
|
|
Term
|
Definition
Hundegras
"Hundegras" er for øvrig også treffende da småaksa kan minne om hundepoter. Det fins et tilsvarende lokalnavn -"labbegras". Formen på småaksa gjør hundegras til et av våre lettest kjennelige grasslag. Fargen på toppen er grågrønn eller oftest gråfiolett. Småaksa sitter ensidig på strået, først tiltrykt, men utover ettersommeren spriker de mer og mer rett ut. |
|
|
Term
|
Definition
Høymol
Bladene er bredt lansettformede med tverr eller avrundet grunn og litt buktet kant. De grønnaktige tokjønnete blomstene sitter i en høy og tett topp. Hjerteformede fruktdekkblad med bølget kant uten tenner. Fruktskaftet har et ledd nedenfor midten. |
|
|
Term
|
Definition
klistersvineblom
Illeluktende, tett kjertelhåret. Stengel ofte tett forgrenet, med 5-25 korger. Korger 6-10 mm brede, kjertelhårete, med 8-11 korgdekkblad, 3-4 ytre dekkblad, ca 5 mm lange. Ca 12 tungekroner, ofte bakoverbøyde, kortere enn korgen. |
|
|
Term
|
Definition
Knappsiv
Slirer lysebrune. Strå med 10-30 lave, litt rue ribber oppunder blomsterstanden. Blomsterstand oftest tett kuleformet med gulbrune eller rødbrune blomster, 2-4 mm lange. Støtteblad avflatet ned mot blomsterstanden. |
|
|
Term
|
Definition
Kratthumleblom
grov, mørk og nellikduftende jordstengel (rhizom) som blir 3-7 cm lang og 1-2 cm tykk. Den opprette, 30-70 cm høye stengelen har sprikende greiner og myke, gråhvite hår. Grunnbladene har dypt flika endesmåblad, stengelbladene er trekopla med store øreblad. Blomstene er åpne, 8-15 mm store, med fem lysegule kronblad.
Langhårete smånøtter med lang griffel som ender i en stiv heftekrok. Denne kroken fester seg på dyr og mennesker, som sørger å få frøene spredd |
|
|
Term
|
Definition
Krattmjølke
Nederst med små løklignende vinterknopper.Stengel øverst medd få grener, kort krushåret, få blad. Blad 4-7 cm lange, ofte med flere enn 15 tenner pr side. |
|
|
Term
|
Definition
Kveke
Kveke har flattrykte småaks med flatsiden vendt mot strået.
Dra i akset - kvekker det? :-) |
|
|
Term
|
Definition
Kvitkløver
stengel som kryp på marka og har lange opprette bladskaft og blomsterstandskaft. Rundt blomsterhouvd med kvite eller stundom raudlege blomstrar. |
|
|
Term
|
Definition
Linnea
Linnea er en lav, krypende, vintergrønn halvbusk med tynne, krypende skudd som kan danne store tepper. Planten har motsatte blad, som er ovale eller runde, rundtannete og med kort stilk. Blomstene er 5-9 mm lange, rosa til hvite, nikkende, velduftende klokker. De sitter to og to sammen på lange, tynne stilker. Frukten er en nøtt som er omgitt av to kjertelhårete høyblad. |
|
|
Term
|
Definition
Løvetann
De grønne bladene er rosettstilte rundt blomsten og linjeformet med store tagger på siden. Bladene blir 5-25 cm lange. Stengelen er hul og har hvit melkesaft i stengelveggene. På toppen av stengelen sitter en gul blomst med mange tynne blomsterblader, og bladene blir mer og mer oransje mot midten. |
|
|
Term
|
Definition
Paddesiv
Blad flate eller renneformet, 0.5-2 mm brede. Mange strå, oftest med flere stråblad nedenfor blomsterstanden. Åpen kvast som er omtrent jevnlang med eller ofte lengre enn strået. De fleste blomstene enkeltvis i kvasten. Alle blomsterblad spisse, 5-8 mm lange og tydelig lengre enn kapselen, de ytre smalt hinnekantet, de indre bredt hinnekantet. |
|
|
Term
|
Definition
Prikkperikum
Stengelen er oppreist og vedaktig med parvis motsatte blader.
Blomstene inneholder stoffet hypericin, som kan ses som små prikker i kronbladene.
Det er lett å identifisere denne planten: Hvis man gnir en blomst i hånden blir fingrene farget røde av hypericinet. |
|
|
Term
|
Definition
Ryllik
De små 3–6 mm brede blomstene vokser ut i en skjerm, fargen er normalt hvit, men kan også gå over i rosa og (mer sjelden) dyprød. Ryllik vokser nesten alltid på eller i nærheten av kulturbeite |
|
|
Term
|
Definition
Rynkerose
Både stammen og grenene er tett besatt med torner av ulike størrelser, og den tynne barken er brun eller grålig. De sagtannete bladene består av 3-4 par småblad som er blankt mørkegrønne og det nedsenkete nervenettet gir en rynkete overflate. Oversiden av bladene er glatt mens undersiden er hårete med glinsende kjertler. Blomstene er opp til 10 cm brede, oftest røde eller rosa og sitter enkeltvis |
|
|
Term
|
Definition
Rødkløver
Bladene er tre-koblete, hvert av de tre bladene er 15-30 mm langt og 8-15 mm bredt. Bladene har også et karakteristisk lyst halvmånelignende merke på den ytterste halvdelen av bladet. Blomsterhodet er runde med en mørk rosa til nesten hvit rosa farge.
|
|
|
Term
|
Definition
Røsslyng
Røsslyng er ei eviggrønn dvergbusk med oppstigende og halvkuleaktig vekstform som blir 20-50 cm høy. Barken er først grønn eller lysebrun med fine hår. Senere blir den brun med tynne striper, og til slutt er den gråbrun og skaller av i strimler. Knoppene sitter skjult under bladene. Bladene er meget små, nåleformede, korsvis motsatte. Bladrandene er innrullet oppover, randen er hel med fine hår. Blomsterne sitter i et endestilt aks og er klokkeformete med rødfiolette beger og krone. Duften er fin og krydret. Frukten er kapsler med mange frø. |
|
|
Term
|
Definition
Seksradersbygg
Bygg er lett å kjenne på den lange snerpen som stikker på ved hvert korn. |
|
|
Term
|
Definition
Skogsiv
Tette matter med krypende jordstengler. Hele planten ofte noe rødfarget. Blad 1-1.7 mm med tydelige knuter. Bladøre gule,faste. Strå stivt opprette med 2-4 stråblad. Blomsterblad kastanjebrune |
|
|
Term
|
Definition
Skogsvinerot
Blomstene er mørkerøde, med 12-18 mm lang krone som går over i purpurfarge. Undersiden av kronbladene har hvite tegninger. Lukten av blomsten er ikke god. |
|
|
Term
|
Definition
Smyle
vokser i løse dusker. Strået er glatt og kan være opptil en halv meter høyt. Bladene er valset, smale, myke, glatte og saftig grønne. Snerpene er avrundet og noen få millimeter lange.
de halvmeterhøye stråene er mer tynne, myke og bøyde enn hos de fleste andre grasslag. Toppgreinene er sterkt småkrusete, "krokete".
|
|
|
Term
|
Definition
Stankstorkenebb
små, rosarøde blomster og sterkt flikete blader. Navnet hentyder til den ubehagelige lukten som planten avgir.
|
|
|
Term
|
Definition
Sølvbunke
Kjenn på bladene - de har kiselnåler - beites ikke på.
|
|
|
Term
|
Definition
Tepperot
skiller seg fra andre murer ved å kun ha fire kronblad, i motsetning til de andre murene som har fem. På grunn av at tepperot kun har fire kronblad, har den tidligere blitt klassifisert til en egen slekt (Tormentilla). Blomstene er gule og blomstrer fra mai til september. Stengler er opprette og tynne. Stengelblad store og trekobla med store tanna øreblad, på grunn av de store øreblada kan det se ut som bladene er femkobla. Rota er tjukk og inneholder en rød saft. |
|
|
Term
|
Definition
Timotei
Flerårig, grisne eller tette tuer. Strå oftest med 3-4 leddknuter. Øvre stråblad oftest med plate. Småaks i tett kjevle, jevntykt mot endene. Strå grove, ofte noe løkformet ved grunnen. Blad oftest 5-10 mm brede. Kjevle 4-10 cm langt, tykt. |
|
|
Term
|
Definition
Tirilltunge
Bladene er spredte og trekoblete, og har en eggformet utseende med en spiss tupp. Begge sider er glatte med en gressgrønn farge.
Nærbilde av tiriltunge, sent i juni, Oslo.
Blomstene har en gul farge, men som regel med et anstrøk av oransje eller rødt. De 3-7 blomstene er samlet sammen i skjermer på hodet av stengelen |
|
|
Term
|
Definition
Trollbær
30-70 cm høy, flerårig urt. Stengelen er ugreinet og har spredte, dobbelt 3-delte blad med sagtannete småblad. Planten blomstrer i mai-juni med små, hvite blomster som sitter i ovale, korte klaser. Blomstene har 4 begerblad, 4 kronblad som tidlig faller av, og tallrike støvbærere. Frukten er et giftig, glinsende svart bær med mange frø. |
|
|
Term
|
Definition
Tunbalderbrå
ca. 20 cm høy. har en aromatisk duft. Stilken er opprett, rikt forgreinet og har mørkegrønne, snaue blader som er 2-3 ganger fjærdelte med trådaktige avsnitt.
Blomsterkurvene er kortskaftede, 5-8 mm brede og mangler randkroner. Kurvdekkblad i to eller flere lag, med fargeløs hinnekant. Enkeltblomstene er gulgrønne og rørformede, med fire fliker. |
|
|
Term
|
Definition
Tungras
lavtvoksende plante med 20-60 cm lange, nedliggende stengler. Arten kjennes bl.a. på de stengelomfattende hinneaktige slirene, som er plassert ved hvert enkelt bladfeste. Diameter på blomst ca. 2 mm.
Lansettformete med hele bladrander. Ustilkete. Overflaten av og til svakt behåret, ellers glatt.
|
|
|
Term
|
Definition
Tunrapp
vokser i mer eller mindre tette tuer. Bladene er flate eller litt kjølforma, ofte med tversgående rynker og båtforma spiss. Blomstene sitter i åpen eller tett, grønn eller rødlig topp
|
|
|
Term
|
Definition
Tyttebær
liten eviggrønn plante med læraktige blader og rød/rosa bær. Den blir ca. 10 cm høy. Blomstene er lyserøde eller hvite og klokkeformet. |
|
|
Term
|
Definition
Tågebær
Planta vert kring 2 dm høg, og har krypande renningar og opprette skott med nålforma tornar. Nedbøygde begerflikar og opprette kvite kronblad, jamlange med begerblada. Lysraude frukter. |
|
|
Term
|
Definition
Øyentrøst
snylteplanter som vokser på røttene til gras og andre planter, og øyentrøstplantene henter mye av sin næring gjennom disse vertsplantene. Bladene sitter parvis og er taggete. Øverst på stengelen sitter de blåfiolette eller hvitaktige blomstene samlet i et lite aks sammen med blader. Kronen har trefliket underleppe med gulaktig flekk og mørke striper, overleppen er svakt hjerteformet med ofte ombøyde kanter. |
|
|
Term
|
Definition
Åkersvineblom
saftfull stengel med lite eller ikkje hår. Korga er ihopknipen mot toppen og mest alltid utan kantkroner. Indre korgdekkblad er 6 mm lange. Han har mange ytre korgdekkblad som svarte i toppen. |
|
|
Term
|
Definition
Åkertistel
kraftig plante med 50-130 cm høye, opprette stengler. Den kjennes spesielt på de stikkende tornene på bladene. Diameter på blomsterkurven er ca. 15-25 mm. Det er en liten fiolett blomst |
|
|
